meny:
VELKOMEN
DYRETOLKING
ENGLAR
REGRESJONSHYPNOSE / REINKARNASJON
ARTIKLAR
=> Reinkarnasjon
=> Engler
=> Dyrekommunikasjon
=> Silvametoden
=> Astralreiser
=> The Journey
=> Hypnose
=> Dyrekom. på frammarsj
INTERESSANTE FILMKLIPP
LITTERATUR
 

Hypnose

HYPNOSE 
Av Gislaug Heinum, jan.08
 
Ordet ’hypnose’ har for folk flest hatt en liten biklang av noe mystisk og farlig, og noe man kan bli ”utsatt for”. Dette har med å gjøre at hypnose ofte ble brukt i underholdningsøyemed og at det en tid var forbudt å bruke det som behandling. Ordet er omspunnet med mystikk og det ukjente, og det har gjort mange redde. Men hypnose er bare en endret bevisshetstilstand der egoet trer tilbake og underbevissheten kommer fram. Underbevissheten vår vet absolutt alt som har skjedd oss gjennom hele livet, og også i eventuelle tidligere liv. 

Det er ikke slik at man i hypnose ikke husker hva som skjer (med mindre hypnotisøren foreslår det av en eller annen grunn), og mens du er i hypnose, så vet du hele tiden bevisst hva som foregår, hypnose er absolutt ikke søvn, og det er ikke farlig. Tilstanden minner svært mye om den tilstanden du er i når du mediterer eller dagdrømmer, forskjellen kan sies å være at når du mediterer så setter du deg selv i denne tilstanden, men ved hypnose blir du ledet av en annen. Da kan man jo lure på guidet meditasjon og selvhypnose, men forskjellen ligger i intensjonen med øvelsen eller behandlingen, ikke så mye i ulik bevisshetstilstand. 

Hypnosens historie begynte på 1700-tallet da den østerrikske psykiateren Franz Anton Mesmer (1734-1815) brakte pasienter i hypnose ved hjelp av magneter. Mesmer begynte å påstå at kvinner kunne oppnå smertefrie fødsler ved hjelp av magneter, men dette ble kraftig motarbeidet i miljøet hans, og han måtte flytte til Paris. Der fortsatte han å behandle folk med magneter, men oppdaget etter en stund at det ikke var så mye magnetene som hjalp, som hans egne forslag om at pasientene skulle bli friske. Han ble igjen motarbeidet, kongen satte ned en komité, og denne konkluderte med at Mesmers pasienter ikke ble helbredet, men bare innbilte seg at de var blitt helbredet. Så til tross for at mange av dem faktisk ble friske, var Mesmer utstøtt av det gode selskap, arbeidet hans ble ikke anerkjent før lenge etter hans tid. 

Den neste som bør nevnes er James Esdaile (1808-1859). Han brukte hypnose som bedøvelsesmiddel under operasjoner, noe som førte til at dødeligheten blant pasientene falt dramatisk. Esdaile er i ettertid blitt kjent for et spesielt dypt nivå av hypnose kalt hypnotisk koma, eller esdaile-state. 

Den siste som bør nevnes under hypnosens historie er Dave Elman (1900-1967). Han var sønn av en scenehypnotisør som ble syk av kreft og hadde store smerter. En kollega av faren kom og satte ham i en tilstand som gjorde ham smertefri den siste tiden av livet av hjelp av hypnose. Dette inspirerte Elman til å vie livet sitt til hypnoterapi, og han er mest kjent for å utvikle en metode som satte folk i transe svært hurtig, og for deretter å anvende kommandoer for å få folk til å endre skadelige vaner. 

Det finnes ulike nivå av hypnotisk tilstand, og de er som følger: 
• Lett transe: fysisk avslapning 
• Medium transe: dyp fysisk avslapning 
•Somnambulisme: arbeidsområdet for hypnotisøren, sinnet er avslappet så vel som kroppen, og man kan jobbe med underbevisstheten 
• Hypnotisk koma/ esdaile-stadiet: en euforisk tilstand der man kan foreta operasjoner uten kunstig anestesi, men ikke en tilstand der man oppnår psykiske resultat, dette er et nivå der man ikke bryr seg om noe, man er bare lykkelig. Tilstanden ar altså ikke det samme som medisinsk koma! 
• Ultradybde / sicchort-stadiet: denne tilstanden er ikke så mye utforsket enda, man vet at det er en ren healingtilstand, og det er vanskelig å få folk hit. Vi aner ennå ikke hvor dypt dette stadiet er, men man har sett noen få eksempler på det. 

I tillegg snakker man også om Ultrahøyde. Det er når man fra somnambulisme går til overbevisstheten, eller Høyere selv, og derifra får tilgang på all verdens visdom og kjærlighet. Det er også i dette stadiet at man opplever livet mellom livene. Men det er fra somnambulisme og underbevisstheten at man ser tidligere liv. 

Det pågår en stor diskusjon mellom de faglærte om alle kan hypnotiseres eller ikke. Det er ikke tvil om at noen er mye mer påvirkelige enn andre, og mange har operert med fordelingen 20-60-20, der 20% er svært hypnotiserbare, 60% er delvis hypnotiserbare, og 20% ikke er det i det hele tatt. Derimot er det også de, og det er gjerne de dyktigste i faget, som sier at absolutt ALLE kan hypnotiseres, man må bare sørge for å eliminere det eneste som stopper dem, nemlig frykt. Er man redd kan man ikke hypnotiseres. Det sier seg i grunnen selv at om man frykter noe, overgir man ikke kontrollen til noen andre uten videre. Da er det terapeutens oppgave å først finne årsaken til frykten og så eliminere den, og så kan man gå i gang med hypnosen. Et vanlig argument for mange er at ”Jeg er altfor mentalt sterk til å kunne hypnotiseres”. Det er et svært uholdbart argument, hvis man er så sterk kan man jo bare bruke styrken sin til å ville bli hypnotisert! Argumentet skjuler bare redsel for det ukjente. 

Noe som også er sikkert er at ingen kan hypnotiseres til dypere nivå mot sin egen vilje, mens lettere hypnose skjer hele tiden, det er jo bare å se hvor godt reklame virker! (Dette er såkalt våken hypnose med fjernsynet som verdens største hypnotisør..) Det er også sikkert at man i hypnose aldri kan gjøre noe som strider mot ens egen moral eller overbevisning, dersom slike forslag skulle komme mens man er i hypnose, vil man straks gå ut av tilstanden, og senere aldri stole på akkurat denne hypnotisøren igjen. 

Både før, under og etter hypnose, så er det visse ord man må være oppmerksomme på, og det er verbene å ’håpe’ og å ’prøve’. Når noen sier ”Jeg håper det virker”, betyr det egentlig ”Jeg tror ikke det virker”. Det samme gjelder ”Jeg skal prøve” som egentlig betyr ”Jeg tror ikke at det går”. Det er alltid redsel eller uvilje som ligger bak. Og dette er jo også lett å legge merke til i dagliglivet, for eksempel fra mitt arbeidsfelt: ”Jeg skal prøve å bli flinkere til å gjøre lekser”, (men jeg vet jo at det ikke blir noe av), eller ”Jeg håper jeg blir frisk” (men jeg tror det ikke). I slike tilfeller er det man som bevisst tilhører straks avbryter, og sier Du skal ikke prøve å gjøre lekser, du SKAL gjøre lekser! Gjenta det etter meg: Jeg gjør lekser! Eller: Jeg ER frisk! 

Det finnes mange ulike måter å sette folk i hypnose på. Den tradisjonelle metoden er å bruke lange avslapningsteknikker. Men dette er slett ikke nødvendig, og det er både bedre og raskere å bruke kortere innsettinger, og her er Elman-metoden den vanligste. Det er en regel at en innsetting ikke bør ta lenger tid enn tre minutt, mens de tradisjonelle ofte tar både tjue minutter og en halvtime. Og det kan godt hende at klienten blir svært avslappet, men det vil ikke dermed si at vedkommende er i hypnose. Definisjonen på hypnose har nemlig ikke noe med muskelavslapning å gjøre, men at man går forbi det bevisste sinnets kritiske faktor for så å akseptere utvalgte/overveide forslag. 

Om man er en god hypnotisør eller ikke har altså lite med å gjøre hvordan man setter folk i hypnose, for det er den lette delen av jobben. Utfordringen er hvor god man er som terapeut når man først har fått folk dit. Her finnes det svært mange terapiteknikker, men disse skal vi ikke komme inn på nå, annet enn at det må sies at det er svært mye som kan utrettes i hypnose som man ikke når med for eksempel tradisjonell psykoterapi. Grunnen er at psykologer og leger jobber med det bevisste sinnet, mens 90% av alle mentale problem og traumer ligger i det underbevisste sinnet, og det er her hypnoterapeuten jobber og vanligvis oppnår mye bedre resultat. 

De vanligste problemene folk oppsøker hypnoterapeuter for er for å endre vaner som røyking, vektkontroll, smertekontroll, angstkontroll i forbindelse med studier og eksamen, eller for å bli kvitt fobier av alle slag. Det er også her begrepet selvhypnose kommer inn. Man kan bruke selvhypnose til å endre vaner. Men det beste er likevel å gå til en profesjonell først for å få satt det hele i gang. Da får man også bedre tro på seg selv og at dette er noe man kan klare. Du kan også få hypnotisøren til å programmere deg til lettere å gå inn i en hypnotisk transe ved hjelp av selvhypnose. Dette er et svært godt og effektivt verktøy for positive affirmasjoner og holdningsendringer, og er egentlig noe alle burde kunne og å bruke. 

Det sier seg selv at de fleste problemer kan kureres i perspektiv av det nåværende livet. Men så har vi tilfeller der klientene spontant går tilbake til tidligere liv når de blir bedt om å gå til den første ganen det aktuelle problemet oppstod. For eksempel var det en klient som kom inn fordi hun var overvektig og ville prøve hypnose for å redusere problemet. Vanligvis ligger årsaken til overvekt i barndommen, og hypnotisøren ble svært forskrekket da hun beskrev en hungersnød, han kjente ikke til noen hungersnød i hennes miljø, og det virket svært usannsynlig. Det viste seg at denne hungersnøden stammet fra et tidligere liv, og at den til slutt hadde tatt livet av henne. Med å sette fokus på dette skjønte hun at hun den gangen hadde sverget på å alltid sørge for å ta til seg de kalorier hun kunne. Sett fra det perspektivet var det naturlig. Men nå kunne hun endre minnet i underbevisstheten sin, og dermed sørge for et fornuftig kaloriinntak i dette livet i et miljø der hungersnød aldri ville oppstå. 

Slike spontane sprang tilbake til tidligere liv er det mange hypnoterapeuter som rapporterer om. De fleste av dem er tradisjonelt utdannet og har ikke hatt noen tro på reinkarnasjon over hodet. Men når de stadig får slike eksempler å vise til, så er det mange av dem som etter hvert har gått over til å tro på det. Og mange driver nå regresjonshypnose tilbake til tidligere liv som utgangspunkt, kanskje for å løse opp i traumer og konflikter, men vel så mye for at folk som er nysgjerrige på tidligere liv kan få oppleve dem. Det viser seg ofte at det er litt vanskeligere å sette folk i hypnose med dette som formål sammenlignet med at man spontant kommer dit for å løse opp i et traume. Årsaken er selvsagt at mange er svært spente og usikre på dette med å oppleve tidligere liv, og at man har vansker med å komme dypt nok i hypnosen på første forsøk. Men det går for de aller fleste, det varierer bare noe i hvordan man opplever det. Noen er tilskuere til det som har skjedd og betrakter det hele på avstand enten som hele historier eller fragmenterte fortellinger. Andre bare ER der, og opplever det hele som om det var her og nå det skjedde. Det er selvfølgelig dette som er det mest spennende både for klienten og hypnotisøren. 

Jeg glemmer ikke første gang jeg hadde en klient av dette slaget. Jeg hadde satt henne tilbake til et tidligere liv, og spurte hva hun gjorde. ”Akkurat nå står jeg ved vinduet og ser at sekretæren til mannen min går forbi”, svarte hun. Hun VAR der virkelig med hele seg. Jenta var i dette livet nitten år, definitivt ikke gift, og ikke i et miljø der man har personlige sekretærer. Som sagt er dette den mest spennende varianten, men det er ikke alle liv man har så lyst til å gjenoppleve, og da kan det være mye tryggere å betrakte det fra en viss distanse. Det er jo ikke så morsomt å bli hengt eller dø av pest. 

Regresjoner tilbake til tidligere liv ved hjelp av hypnose kan være et godt selvutviklingsverktøy. Man kan bli oppmerksom på mønstre som har gått igjen gjennom flere liv som man er nødt til å jobbe med, kall det gjerne karma, og gjennom å bli bevisst på det, blir det lettere. Det er også godt for mange å oppleve at de faktisk har levd før, og at det er en dypere mening med livet. 

Det siste aspektet ved hypnose vi skal se på her, er bruken av hypnose i søken etter metafysisk innsikt. Måten å gjøre det på er å først sette folk i tilstanden somnambulisme, og derfra få bevisstheten til å flyte opp og ut av seg selv til et meget lett og transparent nivå, kalt Ultrahøyde, og dette er nivået der man er i klar kontakt med sitt Høyere selv. Når hypnotisøren har fått klienten til dette nivået, kan man svært lett få klienten til å se aura rundt sine medmennesker, og til å se med sitt tredje øye samtidig som man ser med sine fysiske øyne. Alle kan lære dette om man tillater seg selv å ikke være analytiske. Det finnes egentlig ingen grenser for hva man kan gjøre i dette stadiet. Både automatisk skriving, kanalisering, foreta guida astralreiser og foreta metafysisk healing er lett fra dette nivået. Og ikke minst, dette er nivået der man kan betrakte tilværelsen i livet mellom livene, som Michael Newton beskriver i sin bok Sjelereiser. Han veksler stadig vekk under en og samme konsultasjon mellom det underbevisste og det overbevisste nivået. 

Som konklusjon kan man si at hypnose er et svært viktig og helsebringende verktøy som kan brukes til svært mange av livets nivå og områder. Det er på tide at hypnosen får den anerkjennelse den fortjener, at det blir slutt på alle hypnotiske skrekkhistorier og løgnhistorier, selv om det jo er forståelig at det skaper gode plott i kriminalromaner. Da kan jo også alle felt som faktisk bruker hypnose innrømme at det er det de gjør, i stedet for å insistere på at ”nei, vi driver IKKE med hypnose”. Alle som vet hva hypnose egentlig er ser jo med en gang at det er faktisk det de benytter seg av, og da er det uærlig å ikke gi hypnosen den æren den fortjener.
 

 


Today, there have been 1 visitors (9 hits) on this page!
 
Tru kan flytte fjell! -men det kan svare seg å starte med eit sandkorn :)
 
=> Do you also want a homepage for free? Then click here! <=