meny:
VELKOMEN
DYRETOLKING
ENGLAR
REGRESJONSHYPNOSE / REINKARNASJON
ARTIKLAR
=> Reinkarnasjon
=> Engler
=> Dyrekommunikasjon
=> Silvametoden
=> Astralreiser
=> The Journey
=> Hypnose
=> Dyrekom. på frammarsj
INTERESSANTE FILMKLIPP
LITTERATUR
 

Dyrekom. på frammarsj

DYREKOMMUNIKSJON I FRAMMARS 
– PÅ KURS MED SISSEL GRANA
 
Av Gislaug Heinum, mars 08

”Interessen for telepatisk kommunikasjon med dyr har hatt en eksplosiv økning det siste året.” Dette forteller Sissel Grana, som for tiden driver den mest framgangsrike dyretolkskolen i landet. Hun har ikke holdt på lenge. For litt over fire år siden trodde hun selv at det ikke gikk an å snakke med dyr på denne måten. Nå driver hun sin egen dyretolkskole (en av to i Norge), og er en av landets fremste dyretolker. 

Hva er egentlig dyretolking? 
Dyretolking er altså at man gjennom meditasjon oppnår en telepatisk kontakt med et dyr, og at man dermed greier å oversette dyrets tanker til sitt eget språk. Signalene tar man inn via følelser (fysiske og psykiske), bilder, ord og symbol, og oversetter dem i hjernen vår til et språk som vi mennesker forstår. Hvilke sanser vi bruker har å gjøre med hvilket sanseapparat vi selv er mest komfortable med og vant til å bruke, og oversettelsen skjer automatisk, så det er ikke noe man behøver å tenke på. 

Dette er faktisk noe alle kan, eller i alle fall kan lære seg, og det er og en av grunnene til at kurs i dette er så populært. Man kan sammenligne det med radiosignal. De fleste av oss vet ikke hvordan det eksakt fungerer, men vi aksepterer at det fungerer, og at det vi hører på radioen er riktig, selv om vi ikke skjønner at lyd kan transporteres over lange avstander på et øyeblikk på denne måten. Problemet for de fleste med dyretolking er at de må lære seg å stole på den informasjonen de får, og ikke la en skepsissperre ødelegge for dem. 

Dyretolk-Norge er delt i to. 
Nå er det slik at vi alle, også dyrene, fungerer på ulike nivå, og vi har bevisste og ubevisste tanker. Hva som styrer hva er ikke alltid så godt å vite. Sissel forklarer at dyretolk-Norge er delt i to på dette feltet, mellom de som mener at det rette er å ta inn dyrenes bevisste tanker i her og nå – situasjonen, altså en tolking på konkret nivå der dyret forteller om hverdagen sin og hva det liker og ikke liker, og de som mener at det viktigste er at dyret alltid er et speilbilde av eieren sin, og at problemadferd og sykdom alltid kommer av at det egentlig er eieren eller noen i eierens familie eller slekt som har dette problemet, og at problemet for dyret blir løst når eieren tar tak i problemet hos seg selv, og løser opp i sine egne blokkeringer. 

Problemet med teorien om speiling er at det blir vagere for skeptiske eiere å kjenne seg igjen, og at mange kan føle seg såret og stille seg uforstående til informasjon som kommer opp. For dyretolken er det mer skremmende å tolke på et konkret nivå, for da er det så lett for eieren å påpeke det dersom man tar feil. Sissel er derimot veldig klar på at hun mener den konkrete tolkingen er den riktigste, og dette er veien hun har valgt og det er dette hun lærer fra seg på sine kurs.
 
Hvem er Sissel Grana? 
Sissel har jobbet med dyr hele livet. Hun er utdannet rideinstruktør, hundetrener og adferdstrener. Hun sier at hun alltid har hatt en forståelse for hva dyr føler, men at hun i likhet med de fleste i samfunnet vårt ikke hadde tenkt på at det går an å ”høre tanker”, og heller ikke at dyr tenker på tilsvarende måte som mennesker. En sjuårig universitetsutdannelse har heller ikke vært med på å forsterke disse tankene, det paranormale har ikke sterke tradisjoner i universitetsmiljøene. Derfor var hun temmelig avvisende første gangen hun hørte om at folk hevdet å kunne snakke med dyr. Men siden hun var så opptatt av dyr ville hun ta sjansen på å prøve sammen med en venninne. De bestilte time, og tok med seg hver sin hund. De avtalte med hverandre på forhånd at de måtte være forsiktige med å gi noe som helst slags informasjon, og heller ikke bekrefte hva dyretolken sa som var rett og ikke. Men dette var en dyretolk som var svært dyktig og svært konkret, så det var umulig for dem å overse at dette måtte være rett. For eksempel fortalte hun at hunden hennes til og med hadde avslørt at Sissel var gravid lenge før det var synlig utenpå, og at hun av den grunn hadde store humørsvingninger! Da bestemte Sissel seg for at dette måtte hun også lære, og fire år etter driver hun altså sin egen dyretolkskole med overfylte kurs! 

I fjor gav Sissel Grana ut boka ”Dyrekommunikasjon – når dyrene får en stemme” Dette er ei norsk bok om dyrekommunikasjon, som omtaler emnet på en konkret, saklig og oversiktelig måte, men likevel er det også Sissels egen historie og hennes syn som kommer tydelig fram. Hun er innom felt som telepati, etikk, treningsmetoder og dyrevern. Boka er god og lettlest, og passer bra som en innledning for alle som lurer på om dette er noe for dem. Boka ble utgitt på Tun forlag. 

På kurs med Sissel Grana 
En helt vanlig helg i Oslo i februar er vi nærmere 50 personer samlet (derav 4 menn, den vanlige fordelingen mellom kjønn igjen). Vi er på steg 1, og Sissel forteller om den økende interessen for emnet. Hun sier at på de neste to trinnene så vil hun ikke ta inn så mange, men for at alle nå skal få plass og se om dette er noe de vil gå videre med, så har hun valgt å gjøre det slik i stedet for å operere med ventelister. Kurset går over to dager, og i løpet av disse to dagene forteller Sissel sin historie som dyretolk, og sitt syn på dyr og etikk. Hun viser en film om en amerikansk dyretolk, og vi som deltar får andre dagen prøve oss på to av hennes egne dyr, hunden Bonnie og katten Emmy som er med som hjelpelærere på kurset. Alle er svært spente, og noen mer enn andre. Noen få av oss har fusket litt i faget fra før, men for de fleste er dette helt nytt. Noen gir uttrykk for at de ikke har sovet om natta bare på grunn av spenning over om de får det til eller ikke. 

Healingsirkel og meditasjon 
Første dagen får vi som sagt ikke prøve oss. Men dagen etter er vi klare til dyst. For alt metafysisk arbeid er det viktig å endre hjernebølgene fra beta- til alfanivå (fra nivået for logisk tenkning og opphisselse til nivået for dagdrømming, kreativitet og indre ro). For å få til dette lager vi først en energisirkel eller healingsirkel. Alle deltakerne står i en sirkel ute på golvet og tenker at de tar inn energi fra Gud/universet/det øverste lyset eller hva hver enkelt velger å kalle det for å kunne akseptere det for seg selv. Så skal vi tenke at vi sender dette lyset ut i kroppen og armene våre og sender den til dem som står ved siden av oss. Noen merker at det skjer noe, andre kjenner ingenting. Vi må lære å akseptere at noe skjer selv om vi ikke merker noe, og at signalene ofte er ørsmå, som de også vil være når vi mottar dem fra dyr. De fleste føler stor velvære med å stå i en energisirkel. Noen blir litt svimle. Det andre som skal hjelpe oss på alfanivå er selvsagt meditasjon. 

Hvem er kursdeltagerne? 
Vi er som sagt ca femti deltagere. Vi er her fordi vi er glade i dyr. Dette er steg 1. Derfor er vi spredd over hele skalaen når det gjelder åndelig og alternativ erfaring. Noen har aldri prøvd å meditere før, og har knapt nok hørt om healing. Andre har drevet med healing i 20 år og har vært innom det meste av det alternativmiljøet har å by på. Slik blir det når man er så mange samlet til noe så spesielt som dyretolking.
Men nå skal vi altså meditere. 

Dyr som lærere 
Både energisirkelen og meditasjonene får vi prøve begge dagene, men andre dagen skal vi så til å prøve å få kontakt med Emmy og Bonnie. Før vi går i gang forteller Sissel hvem som er i familien av andre folk og dyr. Hun forteller litt om utseende til noen av dem, men ikke til alle. Hun forteller også at Emmy har et favorittsted og at hun har opplevd et traume. Vår oppgave blir å spørre henne om hva slags sted dette er og hva dette traumet går ut på, i tillegg til å spørre om hvilket forhold hun har til de andre familiemedlemmene. Først skal vi snakke med Emmy, og så med Bonnie. Til slutt vil Sissel gjennomgå og forklare, og så må hver enkelt finne ut hvilke treff vi har. På denne måten får vi rene og konkrete og lett etterprøvbare svar. 

Så enkelt som mulig! 
Sissel er tilhenger av å gjøre alt så enkelt som mulig. Mange praktiserer en god del ritualer før de mener de kan gå i gang med å kommunisere med et dyr, men for Sissel kommer dette i veien for en enkel kommunikasjon. Det viktigste er at vi er rolige innvendig, og at vi deretter bare kommer med klare instrukser eller intensjoner, f. eks.: Emmy, mat! Fortell! Så gjelder det å oppfange det du måtte få, enten det kommer som bilder, filmsnutter, en følelse i kroppen (som hjertebank eller vann i munnen), en emosjonell følelse, eller du kan få inn ord eller setninger, eller kanskje noe som du ikke skjønner i hele tatt og som må tolkes symbolsk. Signalene er ørsmå, og på begynnerstadiet er det lett å miste troen på seg selv. Men man må skrive ned alt, selv om man føler at man får ingenting. Vær glad om du plutselig legger merke til at hjertet ditt slår, og at det er alt som kommer. Du fikk hjertebank, og det er stort, du har virkelig oppfattet at dyret forsøker å fortelle deg noe! 

Hva fikk vi til? 
De fleste fikk til noe, men dette er avhengig av dagsform, og det er viktig at ingen gir opp. Selv var jeg ganske fornøyd, men så har jeg jo drevet med dette en stund nå, jeg var bare ute etter en annen vinkel å se det fra enn det jeg har prøvd før, og få litt flere bekreftelser som skeptiske meg så sårt trenger. Men det siste spørsmålet vi hadde til Bonnie var litt vanskelig: Hva eller hvem er Elvis? Først fikk jeg inn at det måtte være en hvit kanin. Men like etterpå kom det opp en grå ponni. Så ble jeg usikker og begynte å tenke på en kakadue. Hva skulle jeg stole på her? Jeg skrev med alle tre alternativ, og lo litt av meg selv. Da vi gjennomgikk var det flere rundt meg som også nevnte både hvite kaniner og ponnier. Fasitsvaret var en grå kosekanin med snabel! Så da syntes jeg i grunnen at jeg hadde truffet likevel .
 
Sissels dyretolkskole 
Sissel Granas utdanning følger dette opplegget: Hun arrangerer nybegynnerkurs i 3 steg, hvert steg er på to dager, og det jeg her har referert fra er da første delen av nybegynnerkurset der vi lærer hva dyrekommunikasjon er, og hvordan det er mulig å snakke med dyr. De to andre stegene bygger videre på dette og deltakerne blir i stand til å snakke med egne dyr og ta samtaler med venners dyr. På steg 1 forklarte hun at steg 2 og 3 alltid blir holdt i hjembyen Horten, for da er katten Bacchus med som lærer. Han er den beste lærer hun vet, og han har alltid et spesielt råd til hver enkelt deltaker om hva de må fokusere på for å bli en bedre dyretolk. Men Bacchus hater å reise, så derfor blir det aldri hold steg 2 eller 3 andre steder enn i Horten. For de som ønsker å gå videre med dette, og ta betaling for å drive dyretolking profesjonelt, så har hun dannet Dyretolkskolen, som er kurs med regelmessige samlinger over to år med tett oppfølging fra Sissels side. Da får man lisens som Dyretolk. Dette er riktig nok ikke en beskyttet tittel, og alle som mener de kan kommunisere telepatisk med dyr kan praktisere som de vil, men det er ikke til å stikke under en stol at erfaring og erfaringsutveksling hjelper. 

For meg var det absolutt verdt å gå dette kurset, og jeg har meldt meg på steg 2. Og jeg gleder meg spesielt til å høre hvilke råd Bacchus har til meg! For de spesielt interesserte er Sissel Granas nettadresse: www.dyrekommunikasjon.no
 

ps. Bacchus døde senere samme år, men har lovet å vere med som lærer i ånden.


Today, there have been 1 visitors (1 hits) on this page!
 
Tru kan flytte fjell! -men det kan svare seg å starte med eit sandkorn :)
 
=> Do you also want a homepage for free? Then click here! <=